The Path of Aiki Event
Tidligere elever med sensei Dimitris Farmakidis
Kim A. Tinderholt
Elev 2002 – 2003
Januar 2002, startet Dan Askehagen en Aikido klubb i Bø i Telemark, som etterhvert fikk navnet Shoshinkan. Jeg var for tiden totalt oppslukt av kampkunst og trente alt jeg kom over. Men jeg dedikerte mesteparten av min tid til Karate. Jeg hadde lest endel om Aikido og var veldig interessert. Jeg følte at dette var en mer esoterisk og spirituell vei, og det tiltrakk meg. Jeg husker at treningen var veldig utfordrende, ikke minst mentalt, og i starten jobbet jeg mye mot min egen styrke. Ukemi var også noe ganske nytt for meg. I mange former for kampkunst og kampsport, legges det ikke særlig vekt på Uke/mottakerens rolle, han er der kun for at Nage skal kunne gjøre sin ting. Aiki og å ikke konfrontere min motstanders kraft, men heller bli ett med den. Dette var og er fortsatt svært utfordrende. Gjennom Dan, ble jeg kjent med Dimitris Farmakidis, som var hans instruktør. Og når jeg hørte at det skulle startes en ny linje kalt Aikido og Konfliktløsning på Vestoppland Folkehøgskole, visste jeg hva jeg skulle gjøre neste år.
Jeg husker jeg syklet og sang hele veien hjem fra trening! Året 2002/2003 på skolen var et meget viktig år for meg, og jeg føler nå at det var starten på et nytt liv. I tillegg til å få muligheten til å totalt dedikere meg til Aikido og meditasjon ett år, møtte jeg også min forlovede der. Vi bor i Haugesund og vi har nå en sønn sammen.
Etter året på skolen, flyttet jeg til Oslo og brukte de neste 4 årene på å studere Japansk språk og kultur. Samt filosofi, religion og litteratur. Jeg var medlem og trente i flere Aikidoklubber i Oslo i tiden jeg bodde der. Aikidomiljøet har for meg blitt en “second family” og jeg gleder meg alltid til å møte mine Aikivenner igjen på seminarer og besøk.
Jeg praktiserer og instruerer nå Aikido i Haugesund Aikido Klubb, som jeg åpnet den 1. september 2008. Jeg tar nå utdanning til å bli Zen shiatsu terapeut, og føler at ved å utvide ens kunnskap om hvordan kroppen og psyken vår fungerer i samspill med andre og naturen, kan man også få en bedre forståelse for hvordan teknikkene og øvelsene i Aikido påvirker kroppen og sinnet. Jeg føler at man kan utvikle alle sider av seg selv gjennom denne formen for selvdisiplin og selvutvikling. Aikido er så mye mer enn kun en fysisk øvelse og selvforsvar, dette er kun en liten del av Aikido. For meg er det mer en spirituell enn fysisk vei. En metode for å lære å forstå seg selv og andre fra innsiden og ut. Gjennom fysisk, mental og spirituell kontakt, utvikler vi vår empati og forståelse for både menneskene og naturen vi er en del av.”
Erlend Stuve
Elev 2002 – 2003
Jeg var en del av det første aikidokullet ved Vestoppland Folkehøgskole (nå Hadeland folkehøgskole). Der jeg blant annet trente sammen med Kim A. Tinderholdt. Selv hadde jeg aldri hørt om aikido, men hadde alltid hatt et ønske å drive med en form for kampsport. Jeg husker spesielt at jeg likte tanken på fraværet av konkurranse i aikido. Året på folkehøgskolen var fantastisk, og jeg har nok aldri vært i så god form som da. Det er sjelden man får mulighet til å fordype så intenst i noe man bryr seg om, og jeg er nå veldig takknemlig for at jeg fikk den sjansen.
Etter folkehøgskolen flyttet jeg til Bergen, der jeg trente et år i Bergen Aikidoklubb. På grunn av studier og lengre utenlandsopphold ble min tid med aikido dessverre neglisjert. Fra 2004 til 2009 trente jeg nesten ikke i det hele tatt. Allikevel lå det hele tiden et ønske om å komme tilbake og trene igjen. Januar 2010 stilte jeg igjen opp i dojoen til Bergen Aikidoklubb, der jeg fremdeles trener flere ganger i uken, og har hovedansvar for junior-aikido.
For meg er aikido en krevende form for fysisk og mental trening. Det er de færreste aktiviteter i livet som er med på å gi en så helhetlig følelse av kontroll og flyt, og samtidig gi inntrykk av spontanitet og kaos. Når følelsen som oppstår når alt klaffer mellom uke og nage er fantastisk.
Dimitris satte et godt grunnlag for hvordan jeg opplever aikido i dag mentalt, men også fysisk gjennom teknikk og bevegelse. Det er en glede.
Kristofer Seierstad
Elev 2004 -2005
Gikk på vestoppland folkehøgskole 2004-2005. Et år med 14-16 timers trening hver uke resulterte i en stødig teknisk og mental tilstedeværelse i treningen. Jeg hadde allerede noen grunnsteiner fra tre års trening i Bergen Aikidoklubb, men det som ble avgjørende for min del var å oppleve at måten en trener på, endrer på alt. Jeg opplevde at min egen tilstedeværelse i treningene var med på å øke fremgangen min betraktelig. Jeg prøvde også å inkludere aikido i hverdagen min, slik at det ikke bare ble en sport jeg praktiserte på matten. Idag trener jeg fast i Bergen Aikidoklubb og vikarierer som innstruktør med jevne mellomrom.
Mitt fokus og min stil har blitt mest tydlig de siste to årene og mye av det er rett og slett en videreføring av det intrykket jeg fikk på Vestoppland folkehøgskole. Jeg prøver alltid å gjøre teknikken så rent som overhodet mulig, ingen unødvendige bevegelser. Jeg legger alltid ned et formål med treningen og passer på å bruke treningsøktene på best mulig måte.
Eivind A. Kongsvold
Elev 2007- 2009
Startet med aikido i en alder av 14 år, i 2002. Da trente han i Fudoshinkan Hamar Aikidoklubb, under Dimitris Farmakidis. Eivind har deretter kun trent aikido under denne instruktøren. Men har i tillegg fått erfaringer fra andre kampkunster slik som judo, jujitsu, og taekwondo. I 2007 startet han på Vestoppland folkehøgskole, Aikido & Østlig filosofi. Og var så fornøyd at han ble ett år til! For tiden trener Eivind hovedsakelig judo og jujitsu, men skal fortsette med aikido i midten av 2010, når han flytter for å studere.
Steffen B. Wikan
Elev 2005 – 2006
Jeg begynte å trene Aikido på Vestoppland folkehøyskole skoleåret 2005 – 2006. Det var et fantastisk skoleår hvor jeg lærte masse, om både meg selv, og hvor lett det er å leve. Med dette mener jeg en enkel tankegang, bekymringer til et minimum og hvordan man opptrer overfor mennesker. Jeg fant ut dette gjennom Aikido, og måten Aikido praktiseres både i, og utenfor en Dojo.
Aikido er mer enn bare gymnastikk, det er en utholdenhetsprøve. Det har gitt meg en helt annen vinkel på livet. Under trening søker jeg mer og mer, jeg vil ikke høre hva som er bra, men forbedre mine feil. En teknikk blir bare bedre etter repetisjoner. Det er det samme med måten vi tenker. Hvis fokuset under treningen er positiv og leken, blir fokus utenfor dojo også slik.
Eyvind Røkke
Elev 2004 – 2005
Jeg mislikte jobben min og livssituasjonen min i 2004. I et forsøk på å endre tingenes tilstand, så søkte jeg på Vestoppland Folkehøyskole. I nærmest blind tro på et mirakel. Og det fikk jeg. Aikido ble raskt en veldig naturlig prosess med avanserte men forholdsvis enkle mål og meninger. Hvordan kan vi akseptere energi. Hva vil det si å opprettholde integriteten vår og partners. Plutselig så ble tilværelsen virkelig spennede og livsgnisten kom tilbake for fullt. Spørsmål som aldri hadde vært der drev meg framover og jeg var evig takknemlig for situasjonen jeg hadde fått hos Dimitris Farmakidis og Vest Oppland Folkehøyskole. Jeg startet siden hos OSI (Oslo Studentenes Idrettslag) Aikido i Oslo. For så å bli med å starte opp en søsterklubb fra OSI som er blitt hetene Sentrum Aikido, hvor jeg er nå.
Jeg legger mye fokus på uke sin rolle, og mener vi kan lære mye fra det. Er ikke angrepet gjort så kan ikke kataen utføres. Også å ha en generell ydmykhet uansett om det er i forhold til ny lærdom eller en ny partner, eller hva som helst. Evnen til å ”tømme koppen” uten å tolke situasjonen. Dette tror jeg kan skape et godt utgangspunkt.
Mathias Østensen
Elev 2005 – 2008
Høsten 2005 startet jeg på Vestoppland Folkehøgskole på linjen Aikido og Østlig filosofi med Dimitris Farmakidis. Det var veldig annerledes enn hva skolen hadde gitt inntrykk for, men det var det beste året noensinne. Fri fra et samfunn som ikke tar vare på individet, fri fra framtidig usikkerhet, og fri fra kjæresten. Jeg fikk fordypet meg i noe jeg alltid hadde lyst til å trene, aikido. Etter første trening la jeg merke til at dette var noe jeg virkelig ikke kunne, så jeg la fra meg fortid og ønske om å late som at jeg var bedre enn det jeg var, og lot Dimitris lære meg det han kunne. På denne skolen gikk jeg i tre år på samme linje. Jeg fikk sterke vennskap på denne skolen, vennskap jeg aldri vil miste.
Hvert år på skolen dro vi til Japan. Dimitris hadde fullpakket 12-13 dager hvert år med trening og sightseeing på forskjellige steder. Dette var de beste ukene i hele mitt liv. Vi trente i Aikido Honbu Dojo i Tokyo, i en dojo i Kyoto, Fukuoka, og den beste dojo jeg noensinne har hvert i, grunnlagt av Morihei Ueshiba: Shingu Juku Dojo.
Jeg har så utrolig mye mer å fortelle, men jeg kan avslutte med at nå trener jeg budo hver dag, trener for å utvikle kroppen min til det beste, og sinnet mitt til å bli som vann, fjell, ild, vind og tomhet. Jeg trener sverd ute i iskaldt vær på svært små plasser(da dette er det eneste jeg har) hver dag. Min drøm er å kunne leve hos en mester i naturen og trene hver dag, hele dagen. Og derfor jobber jeg dette året, lever av så lite jeg kan og sparer 10 000kr. hver måned slik at jeg kan dra ut å reise.
Lisbeth Solberg
Elev 2005 – 2006
Jeg gikk på vestoppland folkehøgskole i 2004/2005. Jeg var da lei av skole og det jeg holdt på med, og søkte forandring. Jeg trengte en ny start og en ny livsstil og det fikk jeg. Jeg visste ikke hva aikido gikk ut på før jeg leste om folkehøgskolen og fagene, og dette fanget interessen min.Noe av det som fasinerte meg i løpet av året var noe av filosofien rundt og i treningene. For meg ble ”veien” –Do viktig. Å ikke ha et mål en når, og deretter føler seg tom fordi målet er nådd, ”ferdig”. Jeg husker også Dimitris som snakket om opp og nedturer, og at man ikke må gi opp når en møter litt motgang. Aikido handler mye om å falle og reise seg, blant andre ting. Dette kan man ta med seg ut i livet, hvor vi også møter motgang og medgang. Jeg forsøker å finne en balanse og harmoni i livet, og aikido har blitt et fast holdepunkt.
Etter folkehøgskolen flyttet jeg Bergen hvor jeg trente fast og ble kjent med nye mennesker. Etter et år førte studiene meg videre til HiT Notodden. Her har jeg bodd i snart 4 år, og trent i Bø aikido (Shoshinkan). I nesten 3 år stagnerte jeg, og følte ofte at jeg satt fast. Jeg tenkte først det måtte være fordi det var mindre trening enn tidligere. I mitt 3. år utvekslet jeg til Japan, Nagoya og trente litt med Koroda Sensei i ca 2 måneder.I løpet av oppholdet mitt der, innså jeg endelig at jeg hadde stengt meg inne. Ved å bli avskjært fra venner og miljøet jeg vanket i hver dag på skolen, fikk jeg muligheten til å ta et overblikk. Jeg innså hvor viktig det er å ha et åpent sinn, og tillitt til omgivelsene (på matta, og utenom). Det er mye vanskeligere å utvikle seg mentalt og som menneske, enn å ha teknisk fremgang.
Julie Spro
Elev 2006 – 2007
Da jeg begynte på vofhs hadde jeg ingen ide om hva aikido gikk ut på; likevel ble jeg tatt med storm fra første stund. Jeg begynte for treningens skyld, og for å lære meg selvforsvar; men aikido ble for meg en måte å utvikle meg som person og som medmenneske. Det er utrolig hvor viktig det er å være bevisst menneskene rundt seg for å forstå seg selv.
Etter folkehøgskolen trente jeg to år i OSI Aikidoklubb i Oslo, og nå har jeg trent ett år i Bergen Aikidoklubb. Det jeg har lært på vestoppland har jeg ubeskrivelig mye nytte av; Dimitris har gitt meg et grunnlag for å lære, for ikke nevne en dedikasjon til Aikido som gjør at jeg ikke har gitt opp når det har blitt vanskelig, og ikke kommer til å gjøre det heller. Det er jeg fremdeles veldig takknemlig for.Bergen Aikido Klubb
Joakim Taraldsen
Elev 2007 – 2009
Jeg hadde mitt første møte med aikido da jeg begynte på VOFHS høsten 2007. Det var kjærlighet ved første blikk. Resultatet ble to vidunderlige år på VOFHS, der jeg lærte utolig mye. Nå har turen gått videre til Oslo og jeg trener per idag på OSI Aikido på Blindern. Siden jeg enda ikke har avansert så mye legger jeg fremdeles hovedvekten av fokuset mitt på hvordan opptre som uke. Både som uke og tore har jeg alltid et fokus på hvordan uke best mulig kan forholde seg til teknikken som blir utført. Dimitris har vist meg veien til aikido og hva den har å by på, noe jeg setter stor pris på.
Shugyo!
Tord Gustavsen Lundgård
Elev 2009 – 2010
Jeg begynte å trene Aikido i 2005 under Dimitris Farmakidis i Fudoshinkan Hamar Aikido. Fortsatte å trene i Fudoshinkan Hamar fram til høsten 2009 da jeg begynte på Vestoppland folkehøyskole på linja “Aikido – energi og bevissthet”. Det å få bruke et år av livet mitt til å holde på med noe jeg liker, var en mulighet vært å gripe. Jeg trener også mma (mixed martial arts) parallelt med aikido.
Som “uke” (å ta imot teknikken) synes jeg det er viktig å opptre realistisk og å søke etter åpninger i partnerens teknikk. Dette gir også en god tilbakemelding på min partnerens eventuelle feil. Derfor fokuserer jeg mye på fysisk kontroll og tilstedeværelse i utførelsen av teknikker.
Maiken Holst
Elev 2010 – 2012
Mitt første møte med aikido fikk jeg når jeg startet på folkehøgskolen høsten 2010. Grunnen til at jeg startet var ganske enkel, jeg hadde ingen ting å gjøre, og jeg trengte en utfordring. Jeg ante faktisk ikke hva aikido var da jeg søkte, og det som fikk meg til å velge det var at det profilerte at det ikke var konkurranse, men allerede etter første uke med trening så hadde jeg falt for kampkunsten, med alt det den hadde å tilby.
Gjennom de to årene jeg var på skolen fikk jeg erfare utrolig mye, som jeg har tatt med meg videre ut i livet. Nå er aikido virkelig blitt a way of life. Spesielt filosofien, verdiene og den tryggheten jeg har fått. Som ikke bare hjelper meg på matta, men også i alt annet jeg gjør.
Aikidoen har gitt meg så mye, og nå håper jeg at jeg etter hvert kan gi tilbake.